mandag 31. desember 2012

Ut med julen,og inn med nye muligheter

I dag har jeg "hivd" ut julen her, og ting er tilbake til det samme gamle her igjen. Det ble veldig tomt her, og jeg tror nesten at jeg må til innkjøp av noen nye pyntegjenstander på nyåret. Hurra! :) 
Det har vært deilig å pusle rundt,alene,i leiligheten i noen timer. Med radioen på full guffe og vaskefillen i hånden. Tankene har flydd fritt, og jeg kommer ikke unna å tenke på alle de som kanskje ikke har hatt en så enkel høytid. Jeg kjenner enkelte som sliter spesielt akkurat nå og dette minner meg på hvor viktig det er å ta godt vare på hverandre, ikke bare i julen, men også hver eneste dag,resten av året. 
Jeg har noen nyttårsforsetter, og noen av de går på den vanlige "trene mer og spise sunnere"-greia. Men, jeg har også bestemt meg for å ta mer vare på de rundt meg. Jeg har en stygg tendens til å snakke før jeg tenker, og kan godt komme med kommentarer og bemerkninger til mennesker som jeg er glad i. Også får jeg verdens verste samvittighet etterpå. Jeg antar(og håper) at dette er helt normalt, eller er det jeg som er et fryktelig dårlig menneske? Uansett, så vil jeg prøve å forbedre den koblingen mellom hjernen og munnen, slik at jeg klarer å svelge noen kameler istedenfor å buse ut med alskens meninger. 

Jeg kan kanskje ikke hjelpe alle rundt meg som ikke har det så lett, men jeg kan ihvertfall gjøre mitt beste for å være et så godt medmenneske som mulig.. 


Når det gjelder kvelden i kveld så skal jeg og min kjære opp til foreldrene mine for å spise kalkun. Deretter så skal vi kose oss,bare oss to,i leiligheten frem til det nye året ringes inn. 
Jeg har fått i oppgave å lage desserten, og jeg er i full gang. Noen som kan gjette hva jeg lager? :) 


Ha en fin kveld,alle sammen! 

- Linn Merethe -

3 kommentarer:

  1. Hei:)
    Jeg kom over denne bloggen da jeg søkte rundt på kordbånd skade på nettet. Jeg er en 17 år gammel jente som spiller håndball i 2.div. For ca 3 mnd siden under en kamp hørte jeg en "kneppe" lyd i kneet og jeg fikk store smerter. Jeg står i mål så det skjedde ikke i spesielt stor fart. Jeg gikk på krykker 4-5dager og etter et par uker og hevelsen var nede tok jeg Mr og etter en uke enda en bare får å være sikker. Jeg fikk kort tid etter den gode bekjeden om at alt var i orden med korsbånd,leddbånd og menisk.. bare betennelse som måtte tas med medisin. Dette gjorde jeg og det funket ikke. Behandling hos fysio og beskjed om å bare trene. Med en gang jeg sto i mål skjedde det samme igjen. Etter det fikk jeg bedskjed av fysio at jeg var uheldig at det skjedde og at jeg bare måtte trene. Jeg sto ikke i mål, men gjorde alt annet, styrke og løp og kjente ingen smerter. 2,5 mnd senere i en gym time på skolen løp jeg med en litt brå bevegelse og det samme skjedde igjen, men ikke med like store smerter som sist. Etter dette var vi sikre på at det var menisken og jeg håpet på det istede for ingenting siden da ville jeg værtfall bli frisk etter et par uker. I romjulen fikk jeg time hos landslagslegen i Oslo. Hvor han nesten med en gang(ved å se på de samme bildene!!) kunne fortelle meg at fremre korsbånd var avrevet. Litt vanskelig å tro når leger hjemme har sett på de samme og sagt at det ikke var noe galt, men desverre må jeg nok inse at det er korsbåndet som er problemet. Han sa at nesten halvparten av de som er på landslaget i håndball har røket korsbåndet en gang, og at ca halvparten ikke opererer. For meg nå er det litt vanskelig å vite hva jeg skal gjøre når jeg har hørt så mye. Men selv føler jeg at det er bedre å trene styrke 3-6mnd som han sa og styrke kneet så jeg kan klare meg uten korsbånd(føles veldig rart å tenke på det) og så spille videre fra høsten av. Hvorfor valgte du å operere?

    På forhånd tusen takk hvis du leser gjennom alt jeg skreiv! ;)
    Og godt nyttår :)!

    SvarSlett
    Svar
    1. Hei!
      Historien din høres ikke helt ulik ut som min. Kjedelig med leger som ikke gjør jobben sin. Jeg var innom to leger før jeg traff ei som virkelig tok meg godt i mot og ville det beste for meg.

      Grunnen til at jeg valgte å operere var at etter 6 mnd med intensiv trening,både styrke og kondisjon,så klarte ikke musklene mine å holde kneet på plass. Det "glapp" over 1-2 ganger i mnd, og i følge legen som var med å tok avgjørelsen om operasjon så var det 1-2 ganger for mye. Jeg tror jeg ikke hadde følt meg trygg nok til å slippe meg skikkelig løs om jeg skulle prøvd meg på håndballbanen igjen.
      Jeg hadde nok overlevd de glippene,for de var,som du sier ikke like vonde som første gangen,men det var så ubehagelig. Og når jeg holdt på med hestene så turde jeg ikke å være like tøff,og det er dumt når en holder på med dyr som veier 500 kg.

      Tiden etter operasjonen var kjip,og jeg holdt på å fly på veggen mange ganger. Men,selv om jeg ikke er på langt nær der jeg var før operasjonen så føler jeg at det er verdt det.

      Håper du fikk noe ut av det jeg har skrevet.
      Lykke til videre,uansett hvilket valg du tar :)

      Godt nytt år! :)

      Slett
  2. Hm, det fikk meg til å tenke litt ekstra.. hadde vært utrolig kjipt å trent styrke i 6mnd å oppleve det samme som deg. Jeg får se hva det blir til. Tusen takk for svar! :))

    SvarSlett

Jeg setter pris på om dere legger igjen en kommentar :)