Veien mot grønne fingre

Jeg kommer fra en familie som er veldig glade i blomster, både på mors- og farssiden. Jeg husker da jeg var liten så hadde jeg så lyst på å ha mitt eget blomsterbed, som jeg kunne så mine egne blomster i. Jeg tror jeg fikk en liten jordflekk, men tviler på at det ble så mye ut av det. Tålmodighet var virkelig ikke min sterkeste side da jeg var liten. Det har dog endret seg noe. Heldigvis.
Jeg husker veldig godt blomkarsen til mormor(eller mommo som hun het). Gule og oransje blomster med en liten spiss under som smakte søtt om man bet den av. For alt måtte jo spises på. Rart jeg fortsatt lever. Jeg forbinder mommo med denne blomsten, og har bestemt meg for at denne skal bli et fast innslag i min nye hage som skal ta form i løpet av sommeren.

flickr.com

Vi var en tur i huset vårt i går. Min kjære ringte og spurte den gamle damen vi har kjøpt av om vi kunne være så snill å få lov til å klippe plenen. Den var blitt så lang, og om vi måtte ventet helt til den 15. med å klippe så måtte vi slått gresset der samtidig som vi slår gresset på jordet, med slåmaskin. Den gamle damen var kjempetakknemlig, for det var ingen i familien hennes som gadd og hun orket ikke, stakkars. Så vi gikk løs med hjertens lyst i VÅR egen hage. Jeg fikk ryddet litt rundt noen blomsterbed, og fant ut at det ene, store bedet må totalrenoveres for det var helt gjengrodd, og de blomstene som var der stod så spredt at det er umulig å lage noe system der. Så jeg gleder meg til å fordype med i blomstertips og råd, og stelle med dette ved siden av alt annet som skal skje i sommer.
Her kommer også første bilde av hagen vår. Det første av sikkert hundrevis :)

Dette er tatt etter runde en med gressklipperen. Vi kunne ikke kjøre klipperen lavere for da ble det bare kladder, så det må nok et par turer til før det ser respektabelt ut. Til høyre ser dere det viltvoksende blomsterbedet. Jeg skjønner ikke hva alt er en gang jeg. 

Ha en blomstrende dag videre! :)