Det er veldig ekkelt, og jeg føler at kneet mitt gir etter. Men som min kjære sa istad, "du klarte jo å gå uten korsbånd!". Og det er helt sant, de har ikke gjort noe "inni der" som tilsier at jeg ikke skulle klare å gå. På morgenen i dag så hadde jeg en psykisk sperre når det gjaldt å slippe krykkene og stole på meg selv,eller på kneet. Det var skikkelig frustrerende. Men etter en times prøving, så gikk jeg først med én krykke før jeg klarte å halte/gå et par skritt på egen hånd. En festlig opplevelse, ihvertfall for min mor, som satt på kjøkkenet og lo godt av meg.
Kommentaren fra kjæresten min da han så meg gå var at det så ut som jeg prøvde å fly. Armene må med for å holde balansen.
Selv om jeg har herjet litt med stakkars beinet mitt i dag, så er det ikke spesielt hovent i kveld. Det kjennes nesten litt friskere ut enn hva det har gjort etter operasjonen. Har nesten lyst til å hoppe rundt og ta en løpetur rundt kvartalet!
I morgen så begynner jeg hos fysioterapeuten, og det skal bli så godt å få bevegd litt på denne dvaske kroppen igjen. Så nå skal jeg gjennom to ganske så intense uker med trening før jeg begynner på jobb igjen. Herlig!
Nå klarer jeg å ha full strekk på beinet mitt. Dette er et krav jeg skal kunne etter 6 uker, så jeg ligger godt an.
Her er det største såret, der hvor de har gått inn for å hente hamstringsenen. Jeg syns det ser ganske så fint ut jeg! ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Jeg setter pris på om dere legger igjen en kommentar :)