En liten pust i bakken

Puh, det er hardt å begynne på jobb igjen. Kneet fungerer veldig bra, men kroppen min er ikke vant til å arbeide så mye. For når man har vært borte fra jobben i fire uker så samler det seg opp mye jobb. Prøver som skal rettes, skriftlige innleveringer som skal vurderes, planer skal lages og tentamensoppgaver må pønskes ut. Og alt dette i tillegg til undervisning av herlige ungdommer. Så jeg føler jeg jobber hele døgnet. Men, vet dere hva? Det føles ganske bra. Jeg er storfornøyd med yrket mitt, og ville ikke byttet det med noen annet. Og jeg elsker lang sommerferie, så derfor skal jeg ikke klage på lange arbeidsdager i perioder :) For det er jo nettopp derfor vi har lang ferie. Vi har 43 timers arbeidsuke mot for 37,5 timer som er vanlig. Og i perioder føler jeg at jeg jobber 100 timer i uka. 

Jeg er ganske ny i yrket mitt, og lærer sinnsykt mye, HVER dag. Og jeg setter så pris på å være i en jobb som kan gi meg så mye, både faglig og når det gjelder relasjoner. 

Så nå får jeg straks dykke ned i nynorsk-prøver igjen, men først må jeg skryte litt av meg selv, eller kneet mitt. Nå klarer jeg nesten å bøye det så mye at leggen møter kneet OG jeg har begynt med styrketrening igjen. Herlig!! Det er ikke snakk om veldig tung trening, men litt er mer enn ingenting :) 

SE!? 

Og sårene/arrene begynner å bli ganske så tøffe? Små stjerner på kneet :)