Operasjonen

Torsdag 07:30 ble jeg hentet av verdens koseligste sykesøster nede ved hovedinngangen på sykehuset. Fikk beskjed om å sitte på et nytt venterom til legen som skulle operere meg kom og hentet meg. Ble tatt inn til legen etter 15 minutters venting, og hun fortalte litt om hva som skulle skje i tillegg til å tegne opp en pil på det benet som skulle fikses.

Så kom sykepleieren tilbake, og jeg fikk tildelt en seng bak et forheng. Der skulle jeg ikle meg en flott sykehuskjole og jeg fikk servert 6 piller av ymse slag som skulle hjelpe for litt av hvert. En ting er sikkert, og det er at den ene var sterk!! Dette var en morfinpille som skulle få meg til å slappe av. Så fikk jeg veneflon i hånda mi, og det tok ikke lang tid før jeg ble trillet inn på operasjonsstua. Der traff jeg på en superhyggelig anestesilege som foret meg godt med narkose intravenøst. Dette var litt vondt for det sprengte sånn inni hånda mi. Dette var visst fordi blodårene ble litt irriterte på narkosestoffet.
Det siste jeg husker var at jeg fikk masken over ansiktet, og tok et skikkelig magedrag....og så ble det natta!

Da jeg våknet igjen så var jeg helt i ørska, og husker ikke så mye. Hjertet mitt slo veldig, og kroppen skalv. Jeg var visst litt kald, og ble pakket inn med dyne og fikk intravenøs væske som skulle varme meg litt. Det hjalp etterhvert og jeg kom mer og mer til meg selv. Etter halvannen time fikk jeg lov til å kle på meg og ble plassert på en oppholdsrom med tv og mat. Kjente ingenting til smerter i benet. Var litt kvalm, det var det eneste.

Klokka 15 fikk jeg dra hjem, med vesken full av piller og hodet fullt av morfin og nye opplevelser.

Dagen etter, fredag, så begynte den verste rusen og gi seg, og jeg var skikkelig fyllesyk. Ellers ingen merkverdige smerter i beinet.

I dag er det søndag og dette går over all forventning. Kjenner veldig lite til dette kneet. Har litt vondt rundt der hvor hamstringsenen er hentet fra og såret der, men ikke så store smerter sånn at piller er nødvendig.
Det verste er kjedsomheten, og rastløsheten. Jeg er en aktiv person som hater å sitte stille og være hjelpeløs  Så dette blir noen lange uker!

Jeg skal en tur til fysioterapeuten min på onsdag, bare for å snakke litt. Så får vi se når jeg skal starte med opptreningen igjen. Jeg skal ta stingene om 2 uker, så jeg tipper at det blir da. Håper det! :)