Det nærmer seg "hverdag" igjen..

...og i "hverdag" så mener jeg ikke tilbake i jobb, med to funksjonelle bein som jeg kan gjøre hva jeg vil med.

Det er snakk om fjerning av sting og å begynne så smått med å lære å gå igjen. I en alder av 26 år så skal jeg lære meg å gå på nytt. Ganske pussig tanke. Stingene skal bort på onsdag kveld, håper jeg og ifra torsdag av(altså to uker etter operasjonen) så kan jeg begynne å belaste benet litt igjen. Ikke med full tyngde, men ved hjelp av skyggegåing, det vil si at jeg har krykkene til å støe meg på. Det skal bli godt å kunne gå rundt i huset uten krykker og kunne hente noe på kjøkkenet uten å måtte finne alternative løsninger på å frakte det. Noe lengre enn det orker jeg ikke å tenke på akkurat nå, det blir bare deprimerende. For en ting er sikkert; det er ikke lett å være en rastløs korsbåndspasient!

Legger ved et bilde av lappekneet mitt :)

Som dere ser så er jeg minimalt plaget med hevelse, og har ikke et eneste blåmerke på kneet, så jeg har vært utrolig heldig!