Ny blogg i forbindelse med korsbåndoperasjon.

Om en uke så skal jeg legges under kniven og få gjennomført en rekonstruksjon av korsbåndet i det høyre kneet mitt.  Og i forbindelse med dette så vil jeg lage en blogg, fordi jeg syns det er lite informasjon å finne på nettet om dette, og jeg har savnet å kunne lese litt om andres erfaringer rundt en slik operasjon og tiden etterpå.

Min historie

Jeg spiller håndball på et damelag på Ringerike, og vi spiller i 4.divisjon. Jeg har spilt håndball siden jeg var 6-7 år, med et opphold fra jeg var 16 til 22 år. Jeg er nå 26 år, og har måttet sitte på sidelinjen siden oktober 2011, nettopp på grunn av et manglende korsbånd.

Vi skulle spille treningskamp mot et lokalt lag, og holdt på med oppvarmingen. Dommeren var litt seint ute, så vi fikk litt ekstra tid til å varme opp, så vi skulle spille litt mot hverandre innad i laget. Jeg var i angrep, fikk ballen og skulle gå opp på skudd. Jeg tok tre skritt, hoppet og skjøt. I det jeg landet så kjente jeg en voldsom smerte i kneet. Jeg ble sittende på gulvet, med øynene lukket. Jeg turde ikke se på kneet mitt, for jeg visste ikke hvilke retning det stod i. Det var ikke lenge siden vi opplevde at en motspiller fikk kneet ut av ledd, og det så ikke pent ut. Men, kneet mitt så helt normalt ut, selv om smertene var grusomme. Jeg har aldri opplevd en så intens smerte noen sinne. Jeg fikk hjelp bort på benken, og satte meg der med en ispose på kneet. Følte meg ganske bra relativt fort, og fikk beskjed om å bevege meg litt rundt, for det var ingen som trodde at dette var noe alvorlig. Gikk litt først, og det kjentes helt greit ut. Prøvde å jogge litt, og "BANG" så slo kneet seg vrangt igjen. Da fikk jeg beskjed om å holde meg i ro. Så dette ble en kjedelig kamp for min del. Uvitende om at det kom til å bli en kjedelig tid fremover.

Natten etter ble en søvnløs affære. Jeg er fryktelig dårlig på å sove på ryggen, men det var den eneste utveien. Alt annet gjorde vondt. Det banket og svei inni kneet, og i løpet av natten hovnet det opp til nesten dobbelt størrelse.

Dagen etter ble jeg sendt til fastlegen av kollegene mine. Det var ikke mye til hjelp. Fikk bare beskjed om å komme tilbake om kneet ikke ble bedre, og fikk en to-dagers sykemelding(torsdag og fredag). Og kneet ble jo bedre, hevelsen gikk ned og jeg klarte etterhvert å gå på det. Men bra, det ble det ikke.
Som den naive pasienten jeg er, så hørte jeg på legen og dro ikke tilbake, for kneet var jo bedre!

Jeg ventet med å prøve meg på håndballbanen til over jul. Det gikk fint i cirka 3 minutter av den første kampen. Da "klikket det" og jeg ble sittende med isposen på kneet, igjen! Bestemte meg da for å prøve meg hos fastlegen igjen. Ble da henvist videre til MR.

Og MR'en viste et avrevet korsbånd, eller ACL-ruptur som det så flott heter. Ble sendt videre til sykehuset, hvor en slaskete mann som jeg skulle kalle legen, satt henslengt på stolen sin, og virket meget engasjert.
"Man opererer helst ikke korsbånd lengre.", var beskjeden jeg fikk. "Neivel", tenkte jeg. Fikk beskjed om å trene opp kneet mitt i et halvt år for å se om musklene i låret mitt kunne kompensere for det ødelagte korsbåndet. Ble dog ikke så mye klokere av denne sykehusturen.

Så begynte treningen hos fysioterapeut. Bøy, strekk og styrketrening. Ball og balansebrett ble kjøpt inn og styrkeøvelser ble en del av hverdagen.
Jeg ble sterkere og sterkere i beina, og "glippene" i kneet mitt skjedde sjeldnere. Men, det var fortsatt der innimellom, når jeg skulle være med elevene litt i gymtimen, når jeg satte beinet feil på et ujevnt underlag eller når jeg skulle slenge meg opp på hesten. Men, jeg var positiv og satset på å være tilbake på håndballbanen til sesongen 2012/2013 som hadde oppstart i august 2012.

I slutten av august fikk jeg innkalling til ny sjekk på sykehuset. Ble da møtt av en lege av et helt annet kaliber enn sist gang. Hun var hyggelig og jeg følte for første gang i løpet av dette året at jeg ble tatt på alvor av leger. Denne legen kom fort til den konklusjonen at så lenge jeg ikke kunne leve et "normalt" liv med kneet mitt(i mitt tilfelle;spille håndball, være like tøff i kontakt med hestene som før, være med i gymtimene på skolen) så var operasjon eneste utvei.

Og etter dette så har ting gått veldig fort. Så den 18.oktober skal jeg bli frisk igjen!

Jeg skal møte opp på sykehuset på morgenen, opereres i full narkose og ut igjen samme dag. Det er ihvertfall det som er meningen. Jeg gruer meg litt, for jeg har ikke blitt operert før. Har sydd fire sting i hånda, that's it. Men trøster meg med at dette er kun et rutineinngrep for legene, selv om det virker som mye mer for meg.

Jeg er forberedt på en lang rekonvalesenstid og at det vil bli tøft, men jeg skal klare å bli som før igjen!

Det jeg vil bruke denne siden til er å skrive litt om operasjonen og tiden etter operasjonen, slik at andre kan gå inn å lese mine erfaringer.